Norge - Sverige - Tyskland - Østerrike - Slovenia - Kroatia
6 dager
120 timer
2315 km
gjennomsnittsfart 19,2 km/t
All right – da sitter vi særdeles fornøyde med magene fulle av kalamari, sardiner og politisk korrekt scampi på Melody Bar i byen Krk på øya Krk helt nord i Kroatia, som fort faller i sekkebetegnelsen Syden. Stemninga på bussen er topp og vi har fått dyppa kroppene våre i det krystallklare Adriaterhavet. Turen ned hit har bydd på ikke mindre enn EM-finale, tung schnitzelføring, autobahn, jodling, pittoresque utsikt og en aldri så liten brann i motorkassa. Vi må dessverre fortelle at en av bussmonautene måtte melde frafall, og vi kommer til å savne avstandsmåling, teknosynsing og generelt god stemning fra By-Per. Ellers begyner både tissebehov, sultfølelse og menstruasjonssykluser å syknorisere seg i det norske miljøet her i Krk.
Etter en kjapp transportetappe ned til Trelleborg og en fergetur akkopangert av kalde pils og solskinn på dekk fikk Attilla igjen brynt seg på betongplatene på Autobahn gjennom landet som burde vunnet fotball-EM – hver gang. Europa har sjukt mange fine steder og aktiviteter man burde få med seg i løpet av livet, men behovet for å dyppe tærne i azurblått Adriaterhav har gjort at vi måtte innføre en felles kognitiv dissonans og ignorere de aller fleste feite tinga vi kunne sjekka ut nedover kontinentet. Så den første genuine opplevelsen av Europa utenom en rekke godt utstyrte truckstops langs Autobahn kom da vi rulla inn i den Bayerske byen Amberg.
Bussfolket fantaserte om store ølglass med hank og kringle servert av barmfagre tyske madchens med ledehosen, lyse fletter og glimt i øyet. Drømmen blei til virkelighet da vi traska inn på et lite lokalt vertshus som ga sterke assiosasjoner til Ocean bar i Trondheimsveien. I løpet av et usannsynlig godt og fettbasert måltid med schnitzel, store øl og lokal schnaps blei vi perlevenner med mor sjøl på sjappa (se bilde). På tross av fravær av lederhosen og blonde fletter ble det en fabelaktig aften som endte med solide sørtyske klemmer på flere av bussistene.
På grensa til Østerrike måtte vi bite i det sure eplet og gå til innkjøp av en ny Go-box til 60 euro som har en eller annen funksjon for veidirektoratet i Østerrike. Konspiratørene i bussen kom fram til at det er nettopp disse pengene som finansierer Østerrikernes velstand. Hva annet driver de med liksom? Eksport? Import? Skiturisme? Klokker? Ost? Lederhosen?
Konspirasjonsteoretikerne holdt det gående til langt inne på på landsbyga, men alle de vonde tankene om gamle penger og shady status under krigen blei fort glømt da vi stoppa ved den billedskjønne Attersee og fikk turens første fellesmåltid på nyinnkjøpte campingbord med tysk kvalitetsstempel på en idyllisk gressflekk i vannkanten.
En av de mange ønskene om genuine midt-europeiske opplevelsene som sto høyt oppe på lista var å se noen skikkelige alper, men på grunn av tidsnød og det tidligere nevnte behovet for å dyppe støle buss-sete-kropper i Adriaterhavet så “gønna vi på” (mye brukt uttrykk i bussen) gjennom store deler av Østerrike og Slovenia. Heldigvis for oss fikk vi en smakebit av de slovenske alpene og en rekke billedskjønne øyeblikk ut de nyknuste bussrutene langs snirklete riksveier oppi fjellheimen. På tross av ryktene som har florert i norske medier så står alt bra til med bussen Attilla på tross av røykutvikling i motorkassa og en dødskjip svidd-plastikk-lukt helt framme i bussen. Situasjonen blei fort dramatisk når sur røyk seiv ut av motorkassa, men proffe bussfarere evakuerte raskt bussen og kjørte på med brannslokningsapparat inn i Attillas munn. Før vi visste ordet av det løp feministene til grytene og undertrykt testoteron blei spruta ut over turbo, coil og kardang. I løpet av en halvtime var bussen på veien igjen.
Ferden endte ved en bitteliten grenseovergang mellom Sloveina og Kroatia (illustert under ved to blide grensevakter) og alle var fornøyd med stempel i passet og hadetbra til den Europeiske Unionen. Her strides de lærde, men Kroatia står visstnok på trappene til EU-medlemsskap. Vi som er i bussen har tatt på oss rollen som fagjury i forhold til om Kroatia er værdig et potensielt EU-medlemsskap. Status akkurat nå er – tja. De har flotte motorveier, høy vest-europeisk musikk og kaffebarer på bensinstasjonene og er stort sett ganske gode i fremmedspråk (tysk).
Nå har det altså gått et døgn siden vi ankom turistøya Krk helt nord på Balkan og siden det har vi fått bryne oss på middelhavs-temperament og hard balkansk machostil. Etter en bedre fiskemiddag på campingplassen der vi sto fant store deler ut bussonautene ut at kvelden ikke var over og litt uoversiktlige omstendigheter med blant annet en karaffel hvitvin, en flaske Slovin og kassegitar førte til et røft møte med campingplassens eier som i følge flere sannsynligvis var krigsveteran, menneskesmugler og organhandler. Han kjørte utmattelsestaktikk, men rastløse nordmenn med busssmak i rompa fikk tyna det de kunne ut av en ellers hyggelig kveld lang Adriaterhavskysten.
Ordet som foreløpig blir brukt mest i Kroatia er “Syden”, og det er ikke uten grunn. Dagens inntrykk av Kroatia er små idylliske landsbyer fulle av tyske turister med store ølmager og små juggelsjapper som selger ting som blinker eller har har påtrykket “I love Kroatia”, men hvem gir seg vel faen når sola steker, vannet holder 27 grader og kald øl på kran koster under 20 koner (dette er ikke en skrivefeil, den Kroatiske myntenheten heter faktisk Kone og holder en kurs som er noe sånt som 1,0001 norsk krone – praktisk). Med dette takker bussens medieavdeling for seg og begir seg ut i Krks yrende natteliv og håper på å ikke våkne med «I love Kroatia»-caps og lommene fulle av blinkende ting.
Hørt på bussen:
- Jenny:
«Norunn vet du hva jeg synes er veldig fint? - Nei. Når man kan bøtte ned en pils, men mest sånn når man er for mett til det så bøtter man på uansett liksom. Veldig fint!»
- Anne Gerd:
«Kan jeg bytte en sånn bit schnitzel mot den svoren der?»
- Zinnia:
«Jeg synes fordommer er SÅ undervurdert jeg.»
- Norunn:
«Han står i røysa og gjeter oss fortsatt!»
- BK (om øyvind)
«Han fikk bytta bort flaska og fikk kona igjen.»
- Jenny (sagt om gårsdagens campingutkastelse)
«Vi trenger ikke noen dyp analyse, men det var jævla morsomt. Men vi er bare noen av de som ikke kan bete seg.»
