Vind

Så campen vår blåste overende. Ingen av de som sov der fortjente å våkne opp til at ikke det som var der i går ikke fortsatt var der i dag. Men nå er det faktisk i orden. Vinden kan ingen slå over ende, ler du, Men ta bare en titt innom P99, der er det ingen som ler, minst av alt vinden. Nå er det bardunene som regjerer.

Camp opprettet på Roskilde

Fytte hælvete. Hva får 20000 mennesker til å stå i en tettpakket kø i 8-10 timer midt på natta på et jorde i Danmark? Hvorfor gjør vi dette? Svaret unngår meg for øyeblikket, men i løpet av den neste uken vil jeg nok kunne rettferdiggjøre det. Festivalprogrammet er veldig bra, og vi kommer til å bli en stor og flott gjeng etterhvert. Foreløpig er vi Øyvind, Torkild, Maria og Martin, pluss Arne, Torkilds Radio Nova-kompis.

Til alle dere som kommer og skal bo i campen: Den ligger i kvadrat P99, som er sør-øst på Camping East. Det er langt borte fra alt, og man skulle tro at vi kunne funnet et sted litt nærmere vårt kjerneområde, men virkelig, det var sykt mange mennesker før oss i køen, og det var sykt mange mennesker bak oss i køen som fikk plass enda lenger borte. Men campen er fin og stor, vi har holdt av masse plass til folk som kommer med telt utover i uka. Les mer nedenfor om hvordan du finner oss.


Når du går sørover mot område P, så vil du se noen svære betongtønner på rekke langs gjerdet på høyre side. Gå ned til den siste av disse. Campen vår ligger nå på din venstre side, tvers ovenfor den siste av betongtønnene. Vi har et dobbelt partytelt og én hvit og én grønn presenning.

Bussen er parkert på den nyopprettede busscampen, som ligger ved parkeringsplassen et par hundre meter sør for inngang vest.

Nå er det EM-finale om et par timer, og konsertene er i gang på campingscenen. God festival!

Trans Europa Express, part V

We have been met by friends in Copenhagen with Lambrusco rosé. It's incredible. People are walking around speaking Danish. The currency is called krone. It's so familiar, like being home almost. We're parked in Fælledparken, but tomorrow already the bus is off to Roskilde to try and set up a camp. Thanks for following these reports the last week, I'll try to keep the posts a-coming during the first turbulent days of Roskilde, but please bear with me if I miss one day. We'll probably just having a ball.

Trans Europe Express, part IV

Wir sind heute Abend in Warnemünde. We are washing our enemies' blood off our boots in the Baltic Sea. Germany won yesterday, and in Dresden they were partying like it was no tomorrow. But it was, and we have used the day well. Party tents for Roskilde festival has been purchased. Plans have been made, fouls committed, wellingtons bought. Tomorrow the ferry will take us to Denmark. Meet us in Fælledparken, Copenhagen, at 6 pm.

Trans Europe Express, part III

This is Dresden, as seen from Luisenhof above the city. By the time you read this, Germany or Turkey will have won the semi-final, but at the moment the game is still happening and we can hear the cheering from the crowd downtown. We are having dinner with Vlad and Aya and their kids, who we met in Amritsar, India. German food is not bad at all. Mmm, schmecht gut! Prague yesterday was good, we speed-did it in one night, and will definitely want to go back for more pilsener later.

Trans Europe Express, part II

In Austria now, on ze Autobahn to Vienna. One of our tires just blew up in a loud explosion. It was the outer rear left one. It's a routine operation now, the changing of a wheel, so the bus was back on the road after 20 minutes, thanks to Morten and Torkild.
We're aiming for Prague tonight and Dresden tomorrow.

Trans Europe Express, part I

Balkan was sweet, although, alas, our time there was too brief. Belgrade, the coast of Montenegro, and Sarajevo has been a lot of fun, courtesy of Mari, Mila, Donja, Marte og Rune, Anette, Erik, Pil, Omer, Selma and everyone else we met. We are making haste north from Sarajevo, aiming for Denmark on Friday. Today is Monday, and we're already in Slovenia, almost Austria. It's been a long day, and I can tell you this Union tastes great.

Eksil Amsterdam

Bussen Attila er i Sarajevo, og jeg er i Amsterdam. Amsterdam er en veldig fin by å være i, men jeg savner altså bussen allerede etter fem dager. I nesten elleve måneder har den vært hjemmet mitt. Det er trangt om plassen, og ikke så veldig privat, men det er der jeg har senga mi, sakene mine og samboerne mine. Både bussen og samboerne mine er altså i Sarajevo, den siste byen som er planlagt å dra til før hjulene ruller videre mot Danmark.

Som selvpålagt og selvlært tekniker på bussen ligger det hele tiden i bakhodet en uro for at noe kan gå i stykker igjen. Lista over ting som vi har måttet reparere begynner å bli lang. Men jeg håper og tror at den vil holde den siste biten.

Og så håper jeg at alle har det like bra som mandag morgen da jeg tok bussen til Dubrovnik flyplass. Da stod bussen parkert ved en fjordidyll ved Adriaterhavet, og jeg tipper alle fikk seg et bad da de våkna. Resten av turen kommer til å gå kjempefint. Jeg vet at Maria passer på å hvile litt hver dag, at Cecilie gjør håndleddsøvelsene sine, at Torkild og Morten pusser tenna nesten hver kveld, og at Martin passer på at han er uthvilt til han skal kjøre det siste brettet gjennom
Tyskland til Danmark og Roskilde Festival, der vi møtes igjen.

Happy Birthday Lotte!

Crew member Lotte Koelman has gone back to Amsterdam. She has been with the bus since we left Tehran two months ago, as well as three weeks in India. On her birthday, the 12th of June, we made a little video greeting for her and put it on YouTube.





Finally the Balkans!

We have now camped at a camping site just outside Beograd in Serbia. On Wednesday we drive to Montenegro to take a swim, then we continue to Dubrovnik in Croatia and at last Sarajevo in Bosnia before we head home to the Roskilde festival.