Av Kåre T. Strøm
Men også et indirekte vel blåst og vel møtt til Cecilie, Maria, Torkild, Morten, Martin, Øyvind, Bjørn Kjetil, Guro Anna, Anders, Ingrid, Andreas og Lotte.
Hyllest til Attila
Melodi: Norsk folketone – Fola fola Blakken
Kjære, kjære bussen!
Slutt er nå din lange vei.
Mye kan vi si om deg,
men ikke ”helledussen”.
Hjelpeløs og liten
er du ikke, heldigvis.
Du har ytt hva kunne gis
og nå er du så sliten.
Det ble krøll i starten
før den første grensestein.
Hjelpa den var ikke sein,
og snart var du i farten.
Lange mil i Russland
rista deg til siste skru,
men om natta drømte du
søtt om et bedre bussland.
Uff den Karakorum,
aldri så du slik en hei,
men du fant den rette vei
til slettelandets forum.
India har veier
med begrensa busstortur.
Men med slik trafikk-kultur
blir overleving seier.
Så dro du mot vesten.
Selskap av bevæpna mann
var en del av Pakistan.
Men det gikk bra - forresten.
Grenser å passere,
flere uhell, store, små.
Attila står stødig på
og lar seg reparere.
Attila, vi takker!
Du har ført dem hjem igjen,
datter, sønn og bror og venn,
trygt over tunge bakker.
Du har gitt dem sjanser
på en reise, helt unik;
inntrykksfull og fargerik
for alle åpne sanser.
Du var den stabile,
du har vært det trygge hjem
midt i kaoset rundt dem.
Nå skal du få litt hvile.
Er tanken til å fatte?
Når du sover, smått om senn,
kommer Guro Anna hen
og klapper deg på rattet.
kts
Men også et indirekte vel blåst og vel møtt til Cecilie, Maria, Torkild, Morten, Martin, Øyvind, Bjørn Kjetil, Guro Anna, Anders, Ingrid, Andreas og Lotte.
Attila, vi takker!
Du har ført dem hjem igjen,
datter, sønn og bror og venn,
trygt over tunge bakker.
Hyllest til Attila
Melodi: Norsk folketone – Fola fola Blakken
Kjære, kjære bussen!
Slutt er nå din lange vei.
Mye kan vi si om deg,
men ikke ”helledussen”.
Hjelpeløs og liten
er du ikke, heldigvis.
Du har ytt hva kunne gis
og nå er du så sliten.
Det ble krøll i starten
før den første grensestein.
Hjelpa den var ikke sein,
og snart var du i farten.
Lange mil i Russland
rista deg til siste skru,
men om natta drømte du
søtt om et bedre bussland.
Uff den Karakorum,
aldri så du slik en hei,
men du fant den rette vei
til slettelandets forum.
India har veier
med begrensa busstortur.
Men med slik trafikk-kultur
blir overleving seier.
Så dro du mot vesten.
Selskap av bevæpna mann
var en del av Pakistan.
Men det gikk bra - forresten.
Grenser å passere,
flere uhell, store, små.
Attila står stødig på
og lar seg reparere.
Attila, vi takker!
Du har ført dem hjem igjen,
datter, sønn og bror og venn,
trygt over tunge bakker.
Du har gitt dem sjanser
på en reise, helt unik;
inntrykksfull og fargerik
for alle åpne sanser.
Du var den stabile,
du har vært det trygge hjem
midt i kaoset rundt dem.
Nå skal du få litt hvile.
Er tanken til å fatte?
Når du sover, smått om senn,
kommer Guro Anna hen
og klapper deg på rattet.
kts
