NB: Posta av Ingrid, men skrevet av Andreas.
Etter tre ukers rundreise i Kina kan jeg med dette bekrefte at mange av fordommene mot landet faktisk stemmer. Her foelger en grundig og om enn ikke faglig forsvarlig undersoekelse:
Fordom 1: Kineserne er jaevla mange
Jeg har reist fra Kashgar, som ligger i oerkenen helt i vest i Kina, til Chegdu som ligger i lavlandet oest for Tibet. Vi snakker digre hellige fjell med trapp helt opp og templer paa toppen og pagoder og full snikende tiger-steming.
Men aller mest snakker vi sinnsjukt store byer med masse millioner innbygere som jeg aldri har hoert om en gang. Chengdu over fem millioner innbyggere, Chungking med omraadene rundt, over tretti millioner, Yangchi fire millioner osv osv. I tillegg er jo kineserne ikke det dugg bedre enn noen andre jeg kjenner, de flytter fra den treige bygda si inn til byen koste hva det koste vil. Det er snakk om hundrevis av millioner folk som har flytta fra landet til byen paa to tiaar. Da blir det trangt.
Effektene av den berykta ettbarnspolitikken har saavidt begynt aa kicke inn, saa det er et haap om at innbyggertallet vil stabilisere seg og til og med gaa ned paa sikt (det er naa 1,3 milliarder kinsesere). India vil ta dem igjen og gaa forbi om ikke saa lenge. Ettbarnspolitikken har ogsaa gjort at det naa finnes andregenerasjons enebarn av enebarn. Det finnes egen anstalter for unger som er oedelagt av at fire besteforeldre og to foreldre gaar tungt inn for aa skjemme bort. Minioritetsbefolkning har raust nok lov til aa faa flere unger.
Martin, Bjoern Kjetil oj jeg reiste i tre dager med passasjerbaat oppver Yangze elva, som pipler ut fra Tibet og ender i Shanghai, hundrevis av mil altsaa. Paa midten ca. har kinesiske myndigheter bygd verdens stoerste demning, to kilometer lang og nesten 200 meter hoey, et prestisjeprosjekt av en annen verden. Under bygginga av 'The Three Gorges Dam' blei 1,5 millioner mennesker mer eller mindre tvangsflytta. En fin baattur ja, men litt fucked aa tenke paa at den gaar over hundrevis av landsbyer og et par stoerre byer som naa ligger under vann.
Til slutt fikk vi noen dagers smaksprove paa Beijing, som ogsaa var ganske sinnsjukt. Foruten obligatoriske Kinesisk-mur og Forbudte by-turer var det ganske digg aa meske seg med vestlig luksus som pizza, internett, sushibarer, kaffe og t-bane. De som kjenner oss veldig godt skal faa hoere om turen paa den koreanske karaokebaren naar jeg kommer hjem.
Fordom 2: Kineserne smiler alltid
Iallfall de fleste vi treffer. De kan omtrent lite lite engelsk som jeg kan kinesisk, men de som kan litt er veldig hypp paa aa henge rundt aa oeve seg litt. Det foeles bra og gi litt tilbake bare ved aa gaa rundt aa vaere eksotisk i seg sjoel ogsaa. De fleste som gaar paa universitetet laerer engelsk, men engelsklaererne er ogsaa kinesere som er daarlige i engelsk saa det blir litt saa som saa. 'Chinglish' som det blir kalt er opphav til mage morsomme skilt, saa som 'Pubic toilet' og mye annet helt uforstaaelig.
Fordom 3: Kina er et kommunistisk diktatur
Dette er det ikke saa lett aa si noe kortfatta om. Paa mange maater er Kina det mest kapitialistiske landet i verden, det deales og hustles og handles hele tia. Kina opplever en oekonomisk vekst som er helt vill og sjukt skeivt fordelt. I Beijing selges det 1000 nye biler hver dag, 80 % av disse bilkjoeperene i byen har hatt lappen i under to aar. Paa den annen side er den politiske undertrykkelsen ganske massiv. Saann sett tar Kina det verste fra begge verdener.
Naar vi var i Beijing var det samtidig den femaarlige kongressen til Kommunistpartiet. I forkant har minst 3000 folk blitt fengsla, politiske opposisjonelle, noen kristne og en haug med folk som har kommet til hovedstaden for aa klage paa offentlige vedtak. Internet er ogsaa sensuret gjennom 'The Great Chinese Firewall'. En nordmann vi hang med, som bodde i Beijing, fortalte at aftenposten.no var sensuret under ski-vm i Falun, fordi Falun matcher den forbudte sekta Falun Gong.
Men Mao er fortsatt pop mange steder, og henger der med vorta si paa vegger, pa pengesedlene paa lightere, paa plakater, paa paraplyer og mye mye mer.
Fordom 4: I Kina spiser de hund
Ja, noen spiser hund, men det er ganske dyrt. Det beste skal visst vaere krysninga av s.k. kinesisk kjoetthund og st.bernhards hund, en skjoenn forening av kvantitet og kvalitet. Jeg saa en skaalda hund ligge aa duppe i en svaer gryte en gang og bevegde meg langsomt men sikkert bort defra. Men de har mye annen jaevlig digg mat og kanskje 1 % kvalme greier. Det risbrennevinet smaker hoegg. Det har i det hele tatt vaert veldig lite drikking, med noen faa solide unntak, jvf. karaokekvelden i Beijing.
Fordom 5: Kineserne raper etter de har spist
Ikke bare det. Skal det spises skal det ogsaa stoeyes, grises, harkes og slimes. Ser ikke restaurantbordet ut som en soeppelfylling i Manilla naar du er ferdig har du lissom ikke kost deg. Et gjallende rap etterpaa er bare en forsiktig prikk over i'en. Det var litt uvant i starten, men etterhvert var det ikke noe problem aa hive seg paa galeien. Naa som vi er ute av Kina er det faktisk litt vrient aa plutselig venne seg av med igjen.
Etter grundige overveiinger har vi reist inn i Pakistan. Saa langt har det godt som smurt, folka her er jaevla morsomme, oppriktig interessert og bare kule. Fjella rundt her er over 7000 m. Alle er venner og bussen ruller bra. Mer i et annet kapittel.
Takk for oppmerksomheten,
Andreas Reisende Mac
