Velkommen til Nordland! 

Dag 2 og 3

Rute: Trondheim – Mo i Rana – Narvik

Mannskap: BK, AG, Hilde, Kjersti, Brunost Gahl, Krise, Bønna, Dave, Anna, Felix

Chilling i Mo i Rana

Sjøl om vi bare har vært på tur i tre dager så føles det som om klokka har lagt seg på en litt roligere rytme enn i nede i Oslogryta. Sola skinner og de fleste bussmonautene er foreløpig enige om at Norge er et sjukt fint land og at Nord-Norge fortjener bedre enn oljesøl og kaptialistenes grove utnyttelser av landsdelens rike naturressurser (mer om dette på Karlsøyfestivalen). I skrivende stund gjør Attila seg mentalt klar for årets første maritime eventyr med Leknesferga på vei til Narvik by.

Ny stil

Etter en super smooth start så har Attila fått seg et par kjappe på lanken i form av avblåst takluke og en litt harkete clutch, men etter et aldri så lite besøk på Biltema i Fauske ser framtida lysere ut hvis himmelen plutselig skulle åpne seg i løpet av natta. Ikke bare det! Vi stakk nn snartur innom Scaniaverkstedet på Fauske for å balansere dekka og endte opp med to nye bakdekk til spottpris. Så det er bare å glede seg til null risting og tilnærma ingen risiko for å søle bort rødvinen når du sitter og kulern baki loungen.

Med noen avlysninger fra potensielt mannskap til bussen har vi begynt å plukke og rubb og rake av haikere som desperat prøver å komme seg til Måløy, Gryllefjord og Ballangen. Haikerne underholder stort sett seg sjøl med røverhistorier om haiketriks, tørrmelk og sårstell. Køyeseng-avdelinga i midten av bussen har av uvisse årsaker fått kallenavnet ”ungkarshulen” og det er godt å merke at det bor folk i Attila nok en gang.

Gårsdagen i Mo i Rana bli tilbrakt på Cochs pub med øl, pizza og hardt fokus på åttendelsfinalen mellom Costa Rica og Hellas. Sjefen på Cochs skjønte ganske raskt at bussfolket ikke vanligvis holder til i Mo i Rana og han lo godt da vi spurte om han hadde noe chilisaus til pizzaen. Så urbaniserte er de tydeligvis ikke i Mo enda.

Kjersti krysser polarsirkelen med stor entusiasme

De fleste småbyene (det vil si alle) på veien blir sammenligna med kjente holdepunkter som Skien, Ulefoss og Holmestrand. Trondheim falt i kategorien Store-Skien , men Mo i Rana endte som Lille-Skien. Fauske var litt vanskeligere å sette i bås, men etter litt overveielse så endte det med Store-Ulefoss eller Bø (i Telemark), bare ved sjøen. Vi gleder oss til la fordommene sette småbyen Tromsø på plass en gang for alle.

Eller så gleder vi (ihvertfall Øyvind) oss max til å komme fram til hippieøya i Nord og sommerns vakreste eventyr med de feiteste folka i verden. ”Ute i havets brenninger ligger vår Ø, etc”.

Korrspondent Gahl og frilansfotograf AG

Nye dekk!

Kjersti fikser takluka

Attila the magic bus

Dag 1 – Oslo – Trondheim

Mannskap: BK, Anne Gerd, Øyvind, Raymond, Kjersti, Hilde, Dave og Bjørn ”Bønna” Arne

 

Etter en tårevåt avskjed på Jordal unngikk vi Trondheim – Oslo sykkelrittet på E6 med en hårsbredd ved å ta inn på riksvei 3 og straka vegen opp Østerdalen. Attila maler som er dritfornøyd katt og E6 lyser opp hele veien til perleporten på Hansnes (fergeleiet på vei ut til Karlsøya). Østerdalen er fin og flott, men veikro-tettheten må de jobbe litt med. På E6en derimot så kan de sakene sine og hva annet reiste seg majestetisk foran oss enn E6-kroa(!) og et rikt utvalg av klassisk veikromat, som kjøttkakemiddag, panert rødspette og biffsnadder.  

Midtbyen og Nidarosdomen i Trondheim blei kjapt forsert med både U, A og V-svinger før vi retta vi snuta mot Svartlamon og et litt pusterom fra storkapitalen og forbrukssamfunnet. Lamon viste seg med sitt beste ansikt og de veikro-stappa magene blei fylt opp med middag nummer to og masse digge smoothies på det lokale folkekjøkkenet. Resten av natta blei tilbrakt i fred og ro blant små idylliske frikeforma trehus på Nedre Lademoen.

Ved hjelp av en konsensusbasert prosess kom Attilafolket og Svarlamonittene fram til at skjegget til BK skulle barberes og utformes til en mellomting mellom Walter White og Burt Reynolds (se bilde). I kveldinga blei buken til Attila omrokkerert og lasta til randen med øko-bio-dynamisk mat fra Samvirkelaget på Svartlamoen og 12-14 kasser Ubuntu-cola. Så her skal det ikke stå på noe. I tillegg har vi plukka opp den syklende australiern Dave, som hadde skjønt at det faktisk er ganske langt å sykle opp til Karlsøya. Ellers kan vi melde om generelt jævla hyggelig stemning, godt vær og god uttelling for alt det karmapoeng-slitet vi holder på med resten av året.