Vi har kjørefri dag i Uidapur, en av Rajastans mest romantiske byer, full av fort, flytende palasser og grønne papegøyer, marinert i historiske sus. Men ennå sover vi som unger og gleder oss til å fortsette med det i mange timer.Shit!
En oversvømelse lenger oppi gata har gjort halve parkeringsplassen til gjørmehøl over natta. Bussens venstre side har synki minst tjue centimeter når Morten er ute og tisser. Sola har såvidt stått opp. Guro, vi synker!
Jeg prøver å rygge oss ut av uføret. Da synker vi tjue nye centimetre. Jeg får det for meg at bussen kommer til å velte. Så gaernt går det ikke, men eksosrøret er under vann og med motoren på høres det ut som om Attila holder på å forgå ved drukning. Han hviler på støtfanger, bånnpanne, fjaeringsppheng og andre edle deler. 12 tonn sugd fast i tjukk leire. Helvete! Ut herfra kommer vi ikke aleine. Og vi er usikre på hvor hel det er mulig å få Attila ut.
Vi skal ikke klø oss så lenge i hue før vi er omringet av 30 ivrige indere som alle har en mening om hvordan vi skal komme på rett kjøl. Noen sier jekk, andre mener kran.
Vi blir satt i kontakt med byens crane walla(kranmann) og etter en halvtime kommer en gul lovende kranbil med mange store kroker. Plutselig er det ikke bare vi som sitter fast. Redningskrana har valsa rett i uføret.
Den har heldigvis bedre forutsetninger enn vår tunge lave buss. Snart er det gang i den.
Bussen må heises skrått opp, i mange omganger. For hver gang slenges steiner under fordekket slik at krana til slutt får heisa bussen opp og ut på den trygge asfalten.
Jeg biter ikke negler til vanlig, men her fant jeg meg sjøl med hele fingre inni munnen. Aldri sett bussen fly så høyt.
Attila kommer ikke fra dette uten skrammer, men det er mest av den kosmetiske sorten og alle vitale organer fungerer som de skal. Puh! Vi behøver ikke fly hjem.
3 comments:
RESPECT!
For deg Guro som har sjåført ei stund som eneste på jobb. Men selvfølgelig også til de andre sjåførene med super ´gutts´!
Det er fantastisk å lese om eventyret her så fortsett oppdateringene.
Blei det noe erotiske templer eller Octapussy på dere i Udaipur?
(James Bond filmen ble tatt opp her og det skal ikke glemmes, filmen vises over hele byen kl 1900 om jeg husker rett....).
Atillas flyvetur var kanskje mer enn nok action for en dag...
Alt godt videre til sjåfører og crew!
Bom chanka
Camilla, pensjonert bussfører
Hei.
Møtte noen folk fra Odalen som driver med noe som på mange måter ligner på strangedays. Musikk og Kunst og sånt på landet.
http://www.myspace.com/siljeeugenie
de er litt yngre og mer i startgropa enn det Strangedays var.
men artig å se at det er flere som er på samma vibben.
syntes de var like i stilen.
ikke minst dassene deres ser ut til å ligne på de som en gang ble reist på svening...(nostalgi)
kanskje en festival å vurdere neste sesong (regner med at det blir nok i sommer..)
hadde det overraskende hyggelig på by:larm.
(men jobba selvfølgelig ræva av meg..)
klem til alle på tur
Obsi- dette fortalte du ikke på telefonen, guro! hører at Attila snart er en stor venn i kjøtt og blod som blir pleiet og stelt for,en hval som har forvillet seg inn på land og skal hjelpes ut til havs igjen til hele landsbyens jubel, så han kan holde hele veien hjem. Temmelig solid kar, må jeg si. Dyp respekt for de som konstruerte busser på 80-tallet, og for ho som sitter bak rattet og de som er uvurderlige co sjåførere, og under og over bussen i all slags vær.
God save the whale !
Mammaursula
Post a Comment