På Svalbard er det kaldt. Så var det sagt. 15 minus. For noen dager sida var jeg i Delhi og krangla med Rikshaw-wallhaer. Rart. Nå er jeg i Longyearbyen og det bråker skikkelig når jeg går, knirkknirk, med børse over skuldra.
Denne dagen starta med et besøk hos Ingeniør J.O. Paulsens scooterutleie. Vi (de andre her har ingenting med strangeways å gjøre) skulle ut av byen, og da trengte vi en børse i tilfelle vi skulle møte på en Isbjørn. Paulsen, eller hvem det nå var i sjappa, lurte på om noen av oss var våpenkyndige, og endelig, ENDELIG, kom min mørke millitærbakgrunn til nytte. 10 minitter etterpå spaserte jeg ut med en eldgammal mauser over skuldra, og ti skarpe skudd i lomma. (Ikke lov å fylle kammeret før man er utenfor bebyggelse. Men da må man.)
Målet for turen var en isgrotte under Longyearbreen som vi visste sånn ca hvor lå. Den viste seg å være omtrent fire ganger lenger unna enn vi trodde, og det var bare oppover. Vi angra litt på at vi hadde utsatt scooterleia til dagen etter. Men det var verdt det. For etter at vi hadde traska ut av byen, satt i sluttstykket og fyllt kammeret, og etter at vi hadde gått i ytterligere halvannen time, så fant vi grotten. Vi hadde hørt at vi ikke trengte guide, så da droppa vi det, men vi hadde kjøpt hodelykter, og det var helt fantastisk. Det gikk flere hundre meter innover, og bortover og oppover og nedover. Noen steder var det så trangt at vi måtte åle oss sidelengs, andre steder måtte vi vrikke oss bortover som åmer gjennom smale hull og forbi lumske slushhull i isen. Bare en av vårs plumpa en gang (og det vakke meg). Det er det mest spektakulære jeg har vært med på på lang tid, og jeg har tross alt, som en del av strangewaysbesettninga, fått oppleve enhel del i det siste.
Jeppjepp. Nå har vi leid oss scootere, og i mårra kjører vi til den russiske spøkelsesgruvebyen Pyramiden. Fire timer hver vei. Vi har kjøpt inn en flaske vodka for å gi til den russiske oppsynsmannen, i håp om at han skal låse oss inn i byggene, og jeg har begynt å friske opp i russisken min fra i høst. Bolsjoi Karacho!
I mårra er det spådd 20 minus. Narmal.
Denne dagen starta med et besøk hos Ingeniør J.O. Paulsens scooterutleie. Vi (de andre her har ingenting med strangeways å gjøre) skulle ut av byen, og da trengte vi en børse i tilfelle vi skulle møte på en Isbjørn. Paulsen, eller hvem det nå var i sjappa, lurte på om noen av oss var våpenkyndige, og endelig, ENDELIG, kom min mørke millitærbakgrunn til nytte. 10 minitter etterpå spaserte jeg ut med en eldgammal mauser over skuldra, og ti skarpe skudd i lomma. (Ikke lov å fylle kammeret før man er utenfor bebyggelse. Men da må man.)
Målet for turen var en isgrotte under Longyearbreen som vi visste sånn ca hvor lå. Den viste seg å være omtrent fire ganger lenger unna enn vi trodde, og det var bare oppover. Vi angra litt på at vi hadde utsatt scooterleia til dagen etter. Men det var verdt det. For etter at vi hadde traska ut av byen, satt i sluttstykket og fyllt kammeret, og etter at vi hadde gått i ytterligere halvannen time, så fant vi grotten. Vi hadde hørt at vi ikke trengte guide, så da droppa vi det, men vi hadde kjøpt hodelykter, og det var helt fantastisk. Det gikk flere hundre meter innover, og bortover og oppover og nedover. Noen steder var det så trangt at vi måtte åle oss sidelengs, andre steder måtte vi vrikke oss bortover som åmer gjennom smale hull og forbi lumske slushhull i isen. Bare en av vårs plumpa en gang (og det vakke meg). Det er det mest spektakulære jeg har vært med på på lang tid, og jeg har tross alt, som en del av strangewaysbesettninga, fått oppleve enhel del i det siste.
Jeppjepp. Nå har vi leid oss scootere, og i mårra kjører vi til den russiske spøkelsesgruvebyen Pyramiden. Fire timer hver vei. Vi har kjøpt inn en flaske vodka for å gi til den russiske oppsynsmannen, i håp om at han skal låse oss inn i byggene, og jeg har begynt å friske opp i russisken min fra i høst. Bolsjoi Karacho!
I mårra er det spådd 20 minus. Narmal.